(fra 2019)
Domsord mot steppen ved havet.
Som stormkast følger på stormkast i Negev,
slik kommer det fra ørkenen,
fra landet der redsel rår.
Slik åpner dagens kapittel, og den fortsetter å beskrive krigen som venter. Mens jeg leser går det enda en gang opp for meg hvor godt vi har det i Norge i dag... og vi har hatt det lenge. Det er ingen selvfølge.
Herre, vi takker deg for freden vi har i Norge! Ja, vi ber også om at Du fortsatt må bevare og velsigne Norge.
Jeg kjenner ikke hele denne historien om Babylon, Negev, Edom og araberstammene som det snakkes om her... men jeg vet at det følger mye smerte og redsel med krig! En annen ting som også følger med dette, er flyktninger.
14 Møt de tørste og gi dem vann,
dere som bor i Tema!
Kom med brød til dem som er på flukt!
15 De har jo flyktet for sverd,
for dragne sverd og spente buer
og krigens tunge trykk.
Når jeg leste disse versene, visste jeg i alle fall hvem jeg skulle be for i dag. Jeg ber for alle som er på flukt. Spesielt ber jeg for flyktninger som har kommet hit til Norge. Måtte de få den hjelpen de trenger, både til ånd, sjel og kropp.
Kanskje det er noe jeg og vår kirke kan gjøre...?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar