Du kan lese hele kapitlet her
Første gang jeg leste dette kapitlet, ble jeg så opprørt at jeg kastet bibelen bortover bordet og utbrøt "Står denne historien her..?!" Jeg var så sjokkert over å finne en slik historie i bibelen.
Den er grusom, men jeg vet jo at den ikke er den eneste provoserende historien heller.
Det som "redder" historien, er sluttspørsmålet. Forfatteren selv er sjokkert og utfordrer "Hva mener dere om dette?"
Senere viser det seg at mange blir sjokkert, og konsekvensene blir alvorlige. (sjekk senere kapitler)
( refleksjoner fra 2019 )
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar