Et veldig spennende kapittel! Gideons här skulle angripe midianittene. Hären som Gideon hadde, var på flere tusen - men Gud ville sende hjem de aller fleste. Bare 300 mann skulle ut i strid med Gideon. Og Gideon trodde Gud.
Tenk - her hadde han store resurser, og er villig til å satse på bare 300 - i tillit til Gud. Modig gjort alstå!
Kjenner jeg også gleder meg over utropet når de går til strid; de blåser i hornene og roper "for Herren og for Gideon" Jeg ser for meg Gideons styrke her. Han vet at det er GUD som rår, men kjenner seg også sterk i Gud.
Vet du, jeg tror Gud smilte også jeg, og tenkte "min djerve kjempe"
(samme tema fra 2018)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar