Hele teksten her
Så langt kom Gud - i denne runden. Landet var inntatt, men egentlig ikke helt overvunnet... og tiden ble lang. De glemte Gud rett og slett.
Visst ble Gud både skuffet og sint - men Han ga dem ikke opp. Han satte dem på prøve..
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar