Jes.1

Du kan lese hele bibelteksten her

2 Hør, du himmel, og lytt, du jord!

For Herren taler:
Barn har jeg fostret og oppdratt,
men de har satt seg opp mot meg.
3 En okse kjenner sin eier,
et esel sin herres krybbe;
men Israel kjenner ingen ting,
mitt folk er uten forstand.
Ordene fikk meg til å tenke på noe Jesus sa, til den samaritanske kvinnen ved brønnen "Om du bare visste hvem jeg er - da hadde du bedt om det levende vannet, og du hadde fått det"

Om vi bare visste... Om vi bare hadde lyttet og forstått!
1.Joh.3;1 sier "Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham."

I de neste versene jeg vil sitere, finner jeg en blanding av godt og vondt rett og slett. I alle fall slik jeg ser det...
18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.

     Om deres synder er som purpur,
     skal de bli hvite som snø;
     om de er røde som skarlagen,
     skal de bli hvite som ull.
19 Dersom dere adlyder villig,
     skal dere få nyte landets goder;
20 men er dere uvillige og trassige,
     skal dere fortæres av sverd.
     Dette er ordet fra Herrens munn.

Skremmende ord egentlig - samtidig vil jeg si det samme her som over - nemlig "om vi bare visste - så ville vi finne Guds godhet"