Du kan lese hele kap. her
Et vakkert kapittel! Det rare var at det traff midt i blink på hva jeg har gått å tenkt på de siste dagene.
Jeg vet at Gud er stor - men hvor stor er han i mitt hjerte?
Jeg takker ham for hans trofasthet, men helt ærlig er Gud ofte ikke større for meg enn min erfaring. Jeg tror det jeg ser og opplever. Men som Jesus sa til Thomas "Salig er de som ikke ser, men likevel tror"
Jeg ønsker å søke Gud mer, for at troen skal vokse. Jeg vet teoretisk at Gud er STOR. Og han er den han ER uansett hvilket bilde jeg måtte ha av ham i mitt hjerte.
Men siden munnen taler det hjertet er fullt av, ønsker jeg at Gud også skal vokse der.
Rop høyt i jubel,
dere som bor på Sion!
For Israels Hellige er stor,
han er midt iblant dere.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar