Gal 2

 8 For han som med sin kraft gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde på samme måte meg til apostel for de uomskårne.  9 Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet som selve søylene, innså hvilken nåde jeg hadde fått, da gav de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til folkeslagene, de til jødene. 10 Vi skulle bare huske på de fattige, og det har jeg alltid lagt vinn på å gjøre.

Ordene er fra Galaterbrevet 2. Mens jeg tidligere har funnet trøst i at de også i de første menighetene opplevde uenighet og konflikter, finner jeg i dag trøst ved at de fant løsninger. De innså at de hadde ulike oppgaver, men samtidig hadde fellesskap (v.9)

Det var imidlertid en av de sterke søylene som måtte tåle kritikk fra Paulus...

11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, for hans opptreden hadde dømt ham. 12 Før det kom noen fra Jakob, holdt han måltid sammen med de hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for de omskårne. 

Han var rett og slett ikke tøff nok, enda så sterk leder han var. Han våget ikke fullt ut å stå for det han trodde og mente. Han var redd for reaksjoner og hva andre måtte mene. ? Mer eller mindre...? Her var Paulus tøffere en tøffest. Han stod rakt i det han trodde på, uten å vike. Han var virkelig et godt forbilde.

I resten av kapitlet understreker Paulus at frelsen er av nåde. Vi kan aldri gjøre oss fortjent til den gjennom loven. Det betyr ikke at vi er uten lov, men at frelsen ikke bygger på den.
Når jeg tar imot frelsen, tar jeg i mot JESUS 

 16 Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger. 

20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. 21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.

Herre, i dag vil jeg be om større mot til å våge å STÅ for det jeg tror på. Våge å kjempe i mot når jeg kjenner frykten for hva andre måtte tenke og mene. 
Men aller mest vil jeg takke Deg for at jeg er frelst av nåde, fordi Du elsker meg.