Jer 20

Dagens kapittel er et sterkt kapittel. Jeremia blir, forståelig nok, forfulgt for sitt harde budskap. Han blir satt i gapestokken helt til dagen etter. Og likevel, det første han gjør er å komme med like alvorlige og sterke budskap.

Jeremia har fått en helt spesiell styrke sammen med sitt like spesielle budskap;

7 Du lokket meg, Herre,
og jeg lot meg lokke,
du ble for sterk for meg og vant.
Jeg er til latter hele dagen,
alle spotter meg. 
8 Så ofte jeg taler, må jeg skrike
og rope: «Vold og overfall!»
For Herrens ord er dagen lang
blitt til spott og skam for meg.
9 Men når jeg tenkte: «Jeg vil glemme ham
og ikke lenger tale i hans navn»,
da ble det som flammende ild i mitt indre,
innestengt i mine ben.
Jeg strevde for å holde det tilbake,
men jeg greide det ikke. 

Da er kallet sterkt! 
Men på tross av sin overnaturlige styrke, møter også Jeremia de menneskelige følelsene... og ønsker han ikke var født. 

18. Hvorfor kom jeg ut av mors liv 
når jeg bare skulle oppleve møye og sorg 
og ende mine dager i skam?

Det er jo forståelig at alt dette ble overveldende for profeten. Beskrivelsen fra v.14 og ut, minner om depresjon, Den kan hvem som helt oppleve. Også den sterke Gudsmannen. 

Herre, i dag vil jeg be for alle som sliter med depresjoner. Jeg ber om styrke og hjelp for dem. Må du lede dem til den rette hjelpen, og gi dem av din styrke og trøst.