Jer 5

Da jeg leste dagens profetkapittel, var det spesielt to ting jeg festet meg ved. Jeg har lyst til å ta det siste først;

31 Profetene spår ved Løgnen,
        prestene styrer og rår som de vil,
        og mitt folk vil ha det slik.
        Men hva vil dere gjøre
        når enden på dette kommer?

Det folk vil ha.... Også kirker i dag må ofte følge "det folk vil ha". I blant kan det være nødvendig å gå på tvers av det. Er vi sterke nok til det? Eller våkne nok til å høre hva Gud vil, om folket roper noe annet?

Det andre jeg stoppet opp ved, var starten på kapitlet;

Gå omkring i Jerusalems gater
        og legg merke til hva dere ser,
        let på torg og plasser
        om dere kan finne noen,
        om det finnes en eneste som gjør rett
        og legger vinn på trofasthet,
        så jeg kan tilgi folket i byen.

En eneste - og det ville være nok for hele folket.

Nå kan vi være raske til å tenke at Jesus ble denne eneste (og halleluja for det!) Men jeg tror verset handler om mer enn dette. Du og jeg som tror, og som er rettferdiggjort i Jesus Kristus, også vi har betydning for vårt hjemsted. Ikke bare for oss selv, men for folket i byen. Så vær frimodig og be for dem!

Herre, i dag vil jeg først og fremst be for din kirke, for den har en stor betydning - både for Deg for for folket som bor her. Åh, måtte vi følge DIN vei, og ikke slik dagens siste vers forteller - bare gjøre som vi vil... Du Herre, som har gode tanker for oss, Din vei er det beste for oss.

Jeg ber for meg selv, at jeg må våge å sto opp for hva Du sier, om det i blant skulle gå på tvers av hva alle andre mener...