Rom 7

6 Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.

Paulus underviser i dagens kapittel, om at vi ikke lenger er under loven. Jeg har faktisk strevd litt med å forstå dette. For vi har jo fortsatt våre lover og regler å følge? Så hva mener han?
Så kom jeg på hvordan loven dømte, og hvordan vi nå lever under nåden. Loven dømmer oss ikke lenger. Det betyr ikke at den er helt ugyldig. Den er fortsatt en veiviser (v.12) Men vi lever hele veien under nåden. 

I slutten av kapitlet kommer Paulus med noen ord mange av oss kjenner seg igjen i...
 18 For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke. 19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg altså Guds lov med mitt sinn, men syndens lov slik jeg er av naturen.

Herren, takk for at jeg får være barn av deg! I dag ber jeg om at det liv du har gitt meg, skal spire og gro og bli sterkere og sterkere! Takk for at jeg hele veien lever i din nåde!