Neh 13

I siste kapittel av Nehemja blir moseloven lest opp for folket, og profeten oppfordrer til å ta den på alvor og vende om. Moseloven viste hvem som skulle få bo i landet, og hvem som absolutt ikke skulle være der...(v.2) og sabbaten skulle igjen bli viktig å overholde (bl.a. v.15 og 19)

Det som gjorde inntrykk i dagens kapittel, var tilstanden i templet (v.7-14)

 10 Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde flyttet ut, hver til sin gård, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste.

Så motløse de må ha vært... 

Jeg har ofte blitt minnet om å be for kirken den siste tiden. Også gjennom Ordet jeg leser. Jeg fortsetter å be for kirken i dag. Nehemjas iherdige innsats for Gud og hans folk ga resultater. Det så vi ikke minst i forrige kapittel av Nehemja. 

Jeg klarer ikke helt å la være å ta men hvor iherdig han var... Han var ikke redd for å si hva han stod for, og hva han mente. Men han kunne gå litt for langt i sine metoder må jeg si...
 25 Jeg irettesatte dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret.... Ingen tvil om at han mente alvor ..

Heldigvis gjorde profeten mer enn som så. Han var virkelig en som gjenopprettet både templet, folket og deres tro på Gud.

Åh, det ønsker vi også å gjøre i vår kirke. Herre, vis oss hvordan vi igjen kan være med å bygge din kirke med "levende steiner" så den igjen kan vokse slik du hadde tenkt. KJÆRLIGHET er veien Jesus viste oss å gå. Velsigne vår kirke Herre.

Jeg velger å avslutte med de håpefulle ordene Jesus sa i Mark 4
30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.»