Salme 138

Dagens salme er en nydelig lovsang til Gud. 

 Jeg takker deg, Herre, av hele mitt hjerte,
        jeg lovsynger deg for guders øyne.
     2 Jeg kaster meg ned for ditt hellige tempel
        og priser deg
        for din miskunn og trofasthet.
        Du har gjort ditt navn og ditt ord
        større enn alle ting.

Jeg så for meg David, der han lovpriser sin Gud. Jeg så for meg hvordan han løfter både blikk opp mot noe så mye større, enn de som på den tiden bøyde seg for sine støpte gudebilder. 
Jeg sier i blant at jeg kan forstå at noen kan tilbe "moder jord" og virkelig elske skapelsen. Det må være fordi de ser dette mektige, uten å kjenne den Almektige, selve skaperen av alt dette vakre.

 3 Den dagen jeg ropte, svarte du meg;
        du gav meg mot og kraft i sjelen.

David vet hvor han får sin styrke fra, og hvem som vil hjelpe ham gjennom alt;

 7 Om jeg vandrer i trengsel, holder du meg i live,
        du retter hånden mot mine rasende fiender
        og berger meg med din høyre hånd.
     8 Herren vil fullføre verket for meg.
        Herre, din miskunn varer evig.
        Hold ikke opp med det verk du gjør!

"Hold ikke opp med det verk du gjør" Denne setningen lyste mot meg nå til slutt, som om den min te meg på å se etter det i dag. Se hva Herren gjør. Jeg tror han gjør så mye mer enn vi ser, i stort og smått! Kom til å tenke på den gamle sangen som sier "Tell velsignelsene Gud deg gir, tell dem sammen, og det vil forundre deg hva Gud har gjort (les gjør :-) Ikke så lett å telle kanskje? Men jeg tror virkelig det ville forundre meg, om jeg virkelig kunne se hva han gjør. 

Gud velsigner dagen din! Og min :-)