Nehemia 1

I første kapittel av Nehemia fortelles det at han går i forbønn for Israel;

3 De svarte: «De som slapp fra fangenskapet og nå er tilbake der i landet, lever i stor nød og vanære. Muren omkring Jerusalem er revet ned, og portene er brent opp.»  4 Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager og fastet og bad til himmelens Gud.

Jeg tenker stadig på at jeg burde øve opp en bønnens tjeneste. Jeg tror det er viktig. Det er så lett å sende opp en liten bønn i ny og ne (det teller også :-) men å virkelig gå inn i bønn, slik Nehemia gjør her, DET tror jeg kan gjøre under. Jeg syntes det er litt vanskelig - men bare det å være villig, og ønske det hjelper. For hør hva Paulus sier i Rom 8;

26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord. 27 Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje.

Herre, hjelp meg å stadig oftere kommer fram for deg i bønn. Jeg tror at det er noe vi begge ønsker :-D

Refleksjoner fra 2021 her