søndag 22. juli 2018

Neh 3

Virkelig artig å lese dagens kapittel, selv om mesteparten av kapitlet består av mange navn. Her er det stor dugnad for å gjenoppbygge Jerusalem. Og alle er med. Dvs.... nesten alle :-D

5 Ved siden av dem arbeidet mennene fra Tekoa. Men deres stormenn ville ikke bøye nakken og arbeide for sin herre. 

Men bortsett fra dem, så var alle med. De ramses opp, den ene etter den andre av mange forskjellig rang. Tempeltjenere (v.26) prester (v.28) vaktmenn (v.29) gullsmed (v.31) og mange, mange fler. Det nevnes den ene sønnen etter den andre som er med. Men så var det noen døtre som også skilte seg ut såpass at de blir nevn i denne gjengen :-D (v.21)

De var mange, som med stolthet kunne si at de var med å gjenoppbygge byen. Hva tenkte de på, disse stolte herrene som ikke kunne bøye nakken? Hvilken stolthet kunne de vise til nå...? Nesten så jeg ser en ny meningen i Jesu ord om at de minste skal bli de største. 

Også i dag vil jeg be for Din kirke, Herre. Og i min bønn vil jeg tenke på kong Davids salme 110
 3 Ditt folk møter villig fram
        den dagen du mønstrer din hær.
        I hellig skrud kommer din ungdom til deg
        som dugg ut av morgenrødens skjød.

Det er en viktig del av dagens bønn, for "dugnadsånden" som vi hadde så mye av før, den er i ferd med å forsvinne. Vi har det så godt at vi .... gidder ikke.... vi kjøper heller tjenesten av andre. Nå skal jeg ikke påstå at dette er grunnen til at vi har blitt færre og færre de siste årene. Jeg vet ikke hva grunnen er, men det er i alle fall en sannhet her i Norge. Derfor ber jeg igjen for din kirke, at du reise oss opp igjen som bare du kan. Å måtte du finne villige mennesker til å bygge opp igjen din kirken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar