tirsdag 10. juli 2018

Ap.gj.15

I dagens kapittel møter vi faktisk to konflikter. Så glad jeg er for at bibelen er ærlig, og forteller dette. For det er så menneskelig. Tenk at det var slik, også blant dem som virkelig opplevde Guds sterke nærvær og som så store undere skje rett som det var. 
Teologiske debatter og uenigheter, og trøblete relasjoner som også kunne ende i heftig krangel.... Det var hos dem også. 

Først hører vi om teologiske uenigheter;

Det kom noen folk ned fra Judea og begynte å lære brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.»  2 Paulus og Barnabas kom da i heftig strid og diskusjon med dem. Det ble så besluttet at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og drøfte spørsmålet med apostlene og de eldste.

Det gode her, var at de stoppet opp og hørte på hverandre!

12 Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant hedningene. 13 Etter at de hadde talt, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg!14 Simeon har forklart hvorledes Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger som skal ære hans navn. 15 Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:
   
 16 Deretter vil jeg komme tilbake
        og gjenreise Davids falne hytte.
        Det som er revet ned, skal jeg bygge opp,
        jeg reiser det på ny,
   
 17 for at resten av menneskene skal søke Herren,
        alle folkeslag som mitt navn er nevnt over.
        Så sier Herren, han som gjør dette,
   
 18 det som er kjent fra evighet av.


De kom til og med til enighet (fra v.22)

Men i samme kapittel dukker en helt annen type konflikt opp - disse vanskelige relasjonene...

 37 Barnabas ønsket å ta med seg Johannes med tilnavnet Markus. 38 Men Paulus mente at han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet der, ikke skulle være med nå. 39 Det ble så skarp strid mellom dem at de skilte lag. 

Jepp, dette var mellom de store karene, våre helter :-) Jeg smiler, selv om det er trist. Jeg smiler fordi det også gir trøst. Gud brukte dem likevel. Fantastisk! 

Kjære Gud, i dag ber jeg om hjelp til våre relasjoner og til å bygge våre kirker. Jeg vet at den onde gjør hva han kan for å rive ned å ødelegge. Men i Deg har vi alt vi trenger for å bygge og reparere. Du kan helbrede relasjoner, og Du kan bygge kirken. Å Herre, måtte vi hele tiden holde oss nær til Deg, i både gode og vanskelige dager! DU UNDERETS GUD.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar