Deretter hørte jeg likesom et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang:
Halleluja!
Seieren, æren og makten tilhører vår Gud
6 Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer, som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak. De ropte:
Halleluja!
For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige.
7 La oss glede oss og juble og gi ham æren.
Tiden er kommet for Lammets bryllup!
Hans brud har gjort seg i stand
Så kommer det noen vers som har begge deler i seg - både det store og spennende, og det litt skremmende...
11 Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en hvit hest! Han som red på den, heter «Trofast og Sannferdig», for han dømmer og kjemper rettferdig. 12 Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som bare han selv kjenner. 13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er «Guds Ord». 14 Himmelens hærskarer følger ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. 15 Og ut av hans munn går det et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredes-vin, av Guds, Den Allmektiges harme. 16 På kappen hans, ved hoften, står det skrevet et navn: Kongenes Konge og Herrenes Herre.
Det vanskeligste er likevel slutten på kapitlet som beskriver dommen på en svært dramatisk måte. Og dramatikk blir det garantert. Det er ikke lett, hverken å forstå eller å tenke på... Ikke for slike overfølsomme typer som meg... Men jeg stoler på Gud som har den hele og fulle oversikten. Han som er rettferdig og som vet hva han gjør.
I dag tar jeg til meg Davids salme 42
6 Hvorfor er du full av uro, min sjel,
hvorfor stormer det i meg?
Vent på Gud! For enda en gang
skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.
Takk at Du Herre, er med meg HELE veien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar