Ap gj 16

Dagens kapittel forteller en sterk historie om Paulus og Silas. Det begynte med at de ble forstyrret i sin tjeneste. Til å begynne med gjorde de ingenting med det. Men de som forstyrret, ga seg tydeligvis ikke....

18 Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne.» Og den forlot henne på timen. 19 Da herrene hennes forstod at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg for byretten som holdt til på torget.

Ganske utrolig at dette skulle være grunnen til at de ble fengslet.... Disse mennene ble sinte fordi de ikke lenger kunne utnytte en annen... Og i sinne greier de til og med å få med seg mange andre til å gå i mot Paulus og Silas (v.22)
Men det beste ved historien er likevel Paulus og Silas sin reaksjon i fengslet. De kunne ropt ut sin fortvilelse over hvor urettferdig dette var. Men deres iver i tjenesten for Gud er like stor inne i fengslet som utenfor.

 25 Ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet til dem. 

Menigheten opplevde framgang og vekst (v.5) og det fortsatte også i fenglset hvor fangevokteren og hele hans familie ble frelst (v.32-34)

Paulus og Silas virkelig hvilte i Guds favn, i både med og motgang. Herre, takk at jeg alltid kan komme til Deg. Du setter ikke alltid fri (de måtte i fengsel enda de ikke var skyldig i noe...) men Du er alltid nær. 

Det var forresten en ting til jeg la merke til i dag
 13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv hvor vi mente det var et bønnested.
16 En gang vi var på vei til bønnestedet....

Har du et eget bønnested?  Jeg har ikke det i dag, men kanskje jeg skulle funnet det? Av ren inspirasjon?
Jeg hadde et slikt bønnested for noen år siden (bodde et annet sted da) Jeg gikk ofte ned til en elv i nærheten. Her, på et bestemt sted, var det en stein som ble mitt bønnested. Det føltes virkelig godt. Som om jeg var ekstra nære Guds trone her. Bare det å gå dit, med denne steinen som mål, gjorde meg bevisst på hvem jeg søkte. Min Gud!

 12 I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit. (Ef.3)

 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.  (Heb.4)

Refleksjoner fra 2021 her