mandag 4. juni 2018

Ap.gj.10

Dagens kapittel var virkelig en oppmuntring. Kornelius (en italienger :-) fikk overraskende besøk av en engel som hadde følgende oppmuntring;
 4 Kornelius stirret forferdet på ham og sa: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og almisser har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. 

Det nytter å be, Gud hører bønn! Han ble minnet om Kornelius og ville så gjerne dele med ham hva som skjedde disse dager. Guds rike var ikke bare for jøder, men for hele verden. 
Det er også spennende at det var nettopp Peter som fikk denne oppgaven, og ikke Paulus. Gud ville understreke at denne frelsen var for ALLE.

28 Han sa til dem: «Dere vet at det er forbudt for en jøde å være sammen med eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke har lov å si at noe menneske er vanhellig eller urent.
Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, 35 men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører. 

Også underviser Peter videre om frelsen, og den Hellige Ånd faller på dem ALLE, til både overraskelse og bekreftelse.

Jesus, takk for at jeg får være ditt barn, som en av ditt folk. Takk for at du lengtet etter å dele dette - det forstår jeg når jeg ser at du ble minnet om Kornelius. Det er så stort å lese om din kjærlighet til oss.

Din kjærliget er også til de som ennå ikke har tatt imot deg. Du lengter etter dem. Så i dag vil jeg først og fremst minne deg om barna og barnebarna mine. Jeg ber for dem, ja løfter dem opp til deg i bønn - så du skal minnes dem

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar