torsdag 20. oktober 2016

2.Kong 2

Dagens kapittel starter utrolig sterkt, og jeg syntes det hele er så spennende og fascinerende. Men ... så kommer jeg til slutten, og jeg sitter bare med åpen, sjokkert munn...

La meg begynne med starten. Elias følger trofast etter sitt store forbilde og veileder Elisa. Uansett hvor Elisa går, vil Elias følge etter. Spennende og se at også Elisa og Elias opplever samme underet som Israel opplevde da de flyktet fra Egypt. Vannet delte seg i to, og de gikk tørrskodd over.

Elias bønn var ikke liten, han ønsket dobbel styrke av den Ånd som var med Elisa - og Ordet forteller at han fikk det. Mange under fulgte også Elias - MANGE.

Så var det slutten på dette kapitlet da... Det kommer mange smågutter løpende etter Elias, og de erter ham og kaller ham flintskallet. Det likte profeten dårlig, så han snur seg og forbanner dem.... hvorpå det kommer to bjørner fram og dreper 48 av barna....
Virkelig til å gråte av... Bibelkommentaren forteller at hån mot profeten var et hån mot hans Gud.

Vanskelig å kommentere. Velger å se det som historie jeg ikke forstår. Historie jeg sikkert ikke kjenner alle detaljer til heller. Hele kapitlet oser av styrke, selv om denne slutten er tragisk.


(Refleksjoner fra 2020 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar