Du kan lese hele kapitlet her
Egentlig har jeg ikke helt forstått hva Jesus mener, når han sier at han ikke har kommet for å oppheve loven - men for å oppfylle den. Jeg har trodd ordene, ant hva det har betydd - men absolutt usikker.
Paulus skriver det samme her i dette kapitlet. Loven kan ikke frelse, den kan heller ikke dømme oss - for vi er fri gjennom Jesus. Paulus sier likevel at loven ikke er opphevet. Den er både en veiviser og en pekepinn på at vi trenger Jesus. Loven driver oss til nåden vi så sårt trenger. Og som vi får, helt ufortjent, av Gud pga det Jesus har gjort for oss :-)
(samme kapittel fra 2018)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar