torsdag 21. mai 2020

Jer 52

Så har vi kommet til siste kapittel i boken til profeten Jeremia. Den beskriver Jerusalems fall, som Jeremia gjennom hele boken hadde profetert skulle komme. En trist avslutning, så absolutt, men så vet vi at historien ikke slutter her. For Jeremia hadde også profetert at når 70 år var gått, skulle Gud igjen lede dem hjem til Jerusalem.

Men det var helt forferdelig å lese om hvordan kong Sidkia og hans sønner måtte lide (v.8-11)
Og det var trist å høre om hvordan alt som kong Salomo hadde bygd opp, nå ble knust (v.17-23)
Krig er alltid grusomt.

Dette triste kapitlet har likevel et lyspunkt helt til slutt. 

31. I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuefemte dagen i den tolvte måneden, hendte det at babylonerkongen Evilmerodak – samme året som han ble konge – benådet kong Jojakin og tok ham ut av fengslet. 32. Han viste ham vennlighet og gav ham plass høyere oppe enn de andre kongene som var hos ham i Babylon. 33. Jojakin fikk ta av seg fangedrakten, og siden spiste han stadig ved kongens bord, så lenge han levde. 34. Og det han trengte til livsopphold, fikk han regelmessig av babylonerkongen, dag for dag så lenge han levde, helt til sin død.

Bibelkommentaren fra Lunde sier om dette (sitat:)
Det var et lyspunkt og et forvarsel om den frigivelse og forløsning som var lovt. Lys og håp er sluttonen i Jeremia-boken. "Deres forløser er sterk - Herren, allhærs Gud er Hans navn (50;34)
(sitat slutt)



I dag vil jeg gjerne be for land som opplever krig. 
Men det er ikke bare i krig at land opplever grusomheter.
Dagens overskrifter i avisen om naturkatastrofen som har rammet India og Bangladesh er også ille. I tillegg til alle tragedier som følge av coronaviruset... 
Kjære Gud - jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne idag? 
Bønnen er stor og ikke helt konkret. Men du Herre, ser hvert enkelt menneske, også når det rammer så utrolig mange. Se til dem Herre! Aller mest ber jeg for de som trår til og hjelper, med fare for sine egne liv. Herre, beskytt og bevar dem, så de kan fortsette å hjelpe.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar