Gal 5

Tradisjoner kan sitte ganske dypt... og kjennes veldig rett - uten å være det.
Slik var det også her, for jødene. Tanken på å være Abrahams barn uten å være omskåret var utenkelig. Men Paulus tale er klar i dagens kapittel;

1. Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk. 2. Jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus gagne dere det minste.

13. Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. 14. For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.

22. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23. tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.

Også vi har våre tradisjoner, uansett hvilken bakgrunn vi kommer fra. Noen av dem har jeg endret underveis, og kanskje skapt nye tradisjoner? 
Men hvor mye av det jeg bygger på, er virkelig fra Gud?
Og hvor mye er fra gamle eller nye tradisjoner?

En ting er i alle fall sikkert. All Åndens frukt som beskrives her, er fra Gud. Ord det er verdt å la seg påvirke av - til handling! 
Åndens frukt er ikke noe jeg har for meg selv. Det er først og fremst for å dele med andre :-D Elsk din neste som deg selv.

Herre, takk for din kjærlighet til meg. Jeg elsker, fordi du elsker meg først. 

Søren Kierkegaard skrev på 1800-tallet dette vakre diktet;

Gud, du har elsket oss først,

men vi taler om deg som

om du bare hadde elsket oss

først én gang i fortiden.

I virkeligheten er det dag for dag,

hele livet igjennom at du elsker oss først.

Når vi våkner om morgenen

og vender vår sjel mot deg,

kommer du oss i forkjøpet

- du har elsket oss først.

Dersom jeg står opp før daggry

og i samme øyeblikk vender

min sjel i bønn til deg,

da er du allerede der

- du har elsket meg først.

Når jeg legger bak meg alt som forstyrrer

og søker inn i sjelen for å tenke på deg,

da er du stadig den første.

Forlat oss, Gud, vår utakknemlighet.

Det er ikke bare én gang at du elsker oss først,

det er i hvert eneste av livets øyeblikk.

Søren Kierkegaard (1812 - 1855)