Jer 28

Dagens lille profetkapittel er både trist og alvorlig...  Jeg vet ikke helt hva som får Hananja til å profetere håp... kanskje han søkte velvilje og popularitet hos folket? I alle fall stod han fram i full offentlighet og profeterte at freden ville komme før to år var gått. 
Jeremia, som hadde profetert at det ville ta 70 år, sier ikke imot ham der og da. Tvert imot sier han at dersom dette viser seg å bli sant, er Hananja sendt av Gud. 

Men det var han ikke... og han møter konsekvensen av det (v.16-17)

Jeg legger merke til hvordan Jeremia forholdt seg rolig, enda han sikkert var overbevist om at dette måtte være feil. Han gikk hverken i forsvar eller til motangrep. Det var Gud selv som handlet (v.12) 

Det er den beste veien å gå - la Gud ta seg av det. 

Herre, i dag vil jeg be for alle de som taler ditt Ord. Det ligger et stort ansvar i det...  Du la ikke skjul på det. Tre av evangeliene gjengir dette;

6. Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen. 

Jeg vil takke for alle som elsker ditt Ord, og som frimodig underviser og deler av den kunnskapen de har fått av Deg. Velsigne dem rikelig for det de gjør, og forsett å gi dem både visdom, frimodighet og kraft.