Jer 23

Jeremia fortsetter å profetere Herrens dom i dagens kapittel. Men allerede nå, før dommen har falt, viser Gud sin lengsel 

3. Så vil jeg samle resten av sauene mine fra alle de land jeg har drevet dem bort til. Jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og der skal de øke og bli mange. 4. Da vil jeg sette nye hyrder til å gjete dem, så de ikke lenger skal skjelve av redsel, og ingen av dem skal savnes, lyder ordet fra Herren.

Men Ordet gikk lenger enn som så;

5 Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren,
da jeg lar en rettferdig spire
vokse fram i Davids ætt.
Han skal være konge og styre med visdom
og gjøre rett og rettferd i landet. 

6 I hans dager skal Juda bli frelst
og Israel bo trygt.
Og dette er navnet han skal få:
Herren, vår rettferdighet. 

Det må jo være Jesus, vår frelser Han snakker om her!


Det er fantastiske Ord!
Men dagens kapittel har også alvor. Jeremia møter sterk motstand pga sine domsord fra Gud. Og mye av grunnen kan være at de ikke ville høre.... de hadde andre de foretrakk å høre på...

16. Så sier Herren, Allhærs Gud: Hør ikke på det profetene sier når de spår for dere! De bare narrer dere. Synene de forteller om, stammer fra deres eget sinn og ikke fra Herrens munn. 17. Til dem som forakter Herrens ord, sier de: «Det skal gå dere vel,» og til alle som følger sitt harde hjerte: «Ingen ulykke skal ramme dere.» 18. Hvem har vært med i Herrens råd, så han merket og hørte hans ord? Hvem lyttet til hans ord og adlød det?  


Hvem ville jeg valgt å lytte til? Hvem velger jeg å lytte til i dag? Det er faktisk vanskelig! For det er mange ulike røster, meninger og tolkninger!

I dagens kapittel ser jeg troverdigheten i Jeremia sine profetier. For han gjør mer enn å hamre løs med sine dommer. Han forteller også om Guds sorg og lengsel, og ikke minst hans utrakte hånd i v. 5-6

Åh Herre, måtte vi lytte til de rette Ordene fra Deg!