mandag 16. desember 2019

Job 41

Gud fortsetter å svare Job i dagens kapittel. Han viser til det store og sterke i Hans skaperverk. 

3. Jeg vil ikke tie om krokodillens lemmer, 
hvor sterke de er og hvor fint de er bygd. 
4. Hvem kan få hull på dens ytre ham 
eller trenge igjennom dens dobbelte panser? 
5. Hvem tør åpne gapet på den?

Nesten hele kapitlet er viet denne beskrivelsen, som i noen vers er så sterke at det kan minne mer om en drage... :-D

9. Når den nyser, blinker et lys, 
dens øyne stråler som morgenrøden. 
10. Flammende ild farer ut av dens gap, 
det spruter gnister ut av det. 
11. Fra dens nesebor stiger røk 
som fra en opphetet, kokende gryte. 
12. Pusten fra den setter kull i brann, 
en flamme står ut av dens gap.

Men ett vers skiller seg ut i dag;

2. – Hvem har gitt meg noe først så jeg skulle gi ham igjen? Alt under himmelen tilhører meg. 

Når jeg leste dette, tenkte jeg på det Johannes skriver 1.Joh 4;19

Vi elsker fordi Han elsket oss først

Det er virkelig sant at alt starter med Gud. Uten Ham hadde vi ikke vært til. Han skapte oss først. Han frelste oss når vi var fortapt. Fikk lyst til å si som Paulus i 2.Kor 19

Gud være takk for sin usigelige gave!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar