2.Sam 22

Vi har fulgt Davids historie gjennom Samuels bok, og dette kapitlet er viet en av hans mange salmer. Kunne jo ikke skrive en hel bok om David uten å ta med det :-D Han har jo skrevet mange. Jeg ser for meg at dette med sang og musikk var en stor del av Davids liv. Ja, sangen var en viktig del av bønnelivet hans - slik det å skrive er det for meg :-D

Salmen han synger i dagens kapittel er også gjengitt i salme 18. En virkelig sterk salme som har betydd mye for meg. 
For mange år siden (faktisk 30 år :-) opplevde jeg en krise i livet og kjente meg ganske langt nede. Jeg kjempet med noe jeg følte tok helt overtaket på meg... Da gjorde jeg noe som egentlig er litt sprøtt. Jeg tok bibelen og bare åpnet den på et for meg helt tilfeldig sted, og hånden min havnet på akkurat disse versene. Det var som om Gud virkelig så at jeg trengte akkurat dette 

17. Han rakte hånden ut fra det høye og grep meg, 
drog meg opp av det dype vann. 
18. Han berget meg fra min mektige fiende, 
fra motstandere som var for sterke for meg. 
19. De gikk imot meg på ulykkesdagen, 
men Herren var en støtte for meg. 20. 
Han førte meg ut i åpent land og fridde meg ut, 
for han har meg kjær.

Det ble virkelig forløsende vers for meg. Han så at problemet var for sterkt for meg, og Han ble min redning. Om som om det ikke var nok; Han gjorde det fordi Han har meg kjær :-)

Denne spennende salmen har mer å gi! David åpner med å lovsynge sin Gud med takk;

Herren er mitt berg og min borg, min befrier, 
3. min Gud, mitt fjell som jeg tar min tilflukt til. 
Han er mitt skjold, mitt frelseshorn og mitt vern, 
min tilflukt, min hjelper som frir meg fra vold. 
4. Jeg kaller på Herren, han som lovsynges, 
og jeg blir frelst fra mine fiender.

Nydelig, nesten så jeg hører ham synge :-D

7. Da kalte jeg på Herren i min nød og ropte til min Gud. 
Han hørte min røst fra sitt tempel, til hans øre nådde mitt rop. 
8. Da skalv og skaket jorden, himmelens grunnvoller ristet, 
de skalv fordi han var harm.

Harmen beskrives som lyn og torden, men denne gangen er det faktisk spennende å lese om Guds harme - for Han tordner mot Davids fiender. Han kjemper sammen med David og redder ham. Fordi Han har ham kjær :-D

14. Herren tordnet fra himmelen, 
Den Høyeste lot røsten lyde. 
15. Han skjøt sine piler og spredte mine fiender, 
han sendte lyn og skapte forvirring.

Les gjerne hele denne fantastiske beskrivelsen. Etter dette kommer de vakre versene jeg åpnet med.

David avslutter lovsangen med å ære Gud;

47. Herren lever! Min klippe være lovet! 
Opphøyet være den sterke Gud, min frelser. 
48. Det er Gud som lar meg få hevn, 
han legger folkeslag under meg. 
49. Han frir meg fra mine fiender, 
ja, løfter meg høyt over motstanderne
 og berger meg fra voldsmenn. 
50. Derfor lover jeg deg blant folkene, 
Herre, og priser ditt navn med sang. 
51. Han gir sin konge store seirer, 
han viser troskap mot sin salvede, 
mot David og hans ætt til evig tid.

Herren lever! Min klippe være lovet! Opphøyet være den sterke Gud, min frelser! Det blir også min lovsang i dag.