Men... det er også en del historier som gjør vondt å lese. Ja, som også sjokkerer. Ord jeg ikke forstår. Dagens kapittel er ett av dem. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kommentere det egentlig. Samtidig er det viktig for meg å ta med HELE bibelen for å bli kjent med den.
Dagens historie forteller følgende;
I Davids regjeringstid var det en gang hungersnød i tre samfulle år. Da vendte David seg til Herren og bad ham om råd. Herren svarte: «Det hviler blodskyld på Saul og hans ætt fordi han drepte folk i Gibeon.»
Israelittene hadde sluttet pakt med dem, men Saul hadde i sin iver for israelittene og judeerne prøvd å drepe dem.
Dette er ille nok... men kravet fra Gibeon?! Det var da jeg gispet sjokkert. 7 uskyldige menn (eneste skyld de hadde, var å være i slekt med Saul...) fikk en grusom død.
Historien avsluttes med dette;
14 De gravla bena av Saul og hans sønn Jonatan i Sela i Benjamin, i graven til Kisj, Sauls far. Alt ble gjort slik kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud bønnene som steg opp fra landet.
Det gjorde vondt å lese fordi jeg først tenkte at Gud da godkjente hva de hadde gjort mot disse mennene. Men var det egentlig DET dette handlet om...? Det var jo ikke Gud som hadde sagt hva de skulle gjøre. Det var landet Gibeon som hadde bestemt kravet.
Saul hadde brutt en pakt (fart ille med folk fra Gibeon som hadde blitt lovet fred) og dette ble den forferdelige konsekvensen.
Resten av kapitlet forteller om kamper med filisterne.
Kanskje det er en dårlig refleksjon... men jeg sitter å tenker på at David søkte Gud om råd, og rådet fikk så vonde konsekvenser. Men til slutt fikk det også en viktig betydning for framtiden "Etter dette hørte Gud bønnene som steg opp fra landet"
Av og til kan Guds råd være tøffe og følge. Kanskje til og med være vondt... Er det noe jeg må rydde opp i? Noe jeg trenger å endre? Viktige valg å ta før jeg kan komme videre?
Jeg ber ofte bønnen til Paulus "Måtte Han gi deres hjertes øye lys så dere ser" (Ef.1;18) Der handler det om hva vi har i Gud. Fantastiske løfter! Men jeg trenger også dette lyset for å se hva Gud vil jeg skal endre på.
Høres det alvorlig ut? Joda, det er det. MEN det hele er en prosess som foregår mens jeg hviler i Guds nåde. DET tror jeg på! For jeg er frelst av nåde, det er ikke mitt eget verk, men en Guds gave. For at jeg aldri skal kunne rose meg av det (Ef.2;8) Det er en prosess, en Guds vei å gå. En vei hvor Han er med - hele veien inntil verdens ende :-) (Matt 28;20)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar