2.Kor 9

Dagens kapittel er rett og slett en kollektpreken :-)  Paulus åpner med rosende ord;

Egentlig er det vel ikke nødvendig at jeg skriver til dere om tjenesten for de hellige,  2 for jeg vet at dere er villige. Her i Makedonia roser jeg dere og sier at dere i Akaia har stått klar siden i fjor. Og den iver dere har vist, er blitt en spore for mange. 

Men til tross for den frimodige åpningen, aner jeg at han også er litt bekymret. Tenkt om de har stoppet opp med det gode forsettet...? Så han sender noen for å sjekke opp ståa (v.4-5)

Så kommer den virkelig flotte kollektpreknen. 

6 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse.  7 Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.  8 Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning.  9 For det står skrevet:
        Han strødde ut og gav til de fattige,
        hans rettferd skal alltid vare.
    10 Han som gir «såkorn til den som skal så, og brød til å spise», han skal også gi dere såkorn og la det bære rikt, og grøden av deres rettferdighet skal han gjøre stor. 11 Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud, når vi overbringer gaven. 12 For denne tjenesten, som også er en gudstjeneste, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skal også vise sin overflod i at mange takker Gud.

Alt jeg har og eier er en velsignelse fra Gud. Egentlig er det ikke mitt.
Kanskje det er vanskelig å henge med på tanken? Jeg har tross alt arbeidet for pengene jeg har fått, og som jeg har brukt til å kjøpe alt jeg eier og har. 
Jeg vet ikke hvordan din opplevelse har vært, men jeg har flere ganger opplevd at Gud har lagt ting til rette nettopp for at jeg skal kunne tjene de pengene jeg trenger. Jeg ser virkelig Gud i dette. Nå tenker jeg sjeldent på at det jeg har ikke er mitt. Det innrømmer jeg. Men når jeg leser denne tekstens er det ikke vanskelig å se at det er Gud som har gitt meg muligheten og velsignelsen. 

Så, hvor raus er jeg tilbake? Det er hva Paulus snakker om her. Jeg likte også bildet om at det å være en glad giver, også er en gudstjeneste. Og da tenker jeg ikke bare på kollekten i kirken. Jeg tenker på det å være raus som menneske. 

Av og til er jeg det, andre ganger ikke. Tror jeg trengte teksten i dag jeg... 

I dag vil jeg takke deg Gud, for alt du har gjort for meg, og gitt meg. Måtte jeg i enda større grad være med å dele. Den største gaven vi har fått, er vi i ferd med å feire. JESUS kom til oss og ble verdens frelser. Min frelser. 

15. Gud være takk for sin usigelige gave!