Salme 34

Av David, den gang han var hos Abimelek og lot som om han var gal, så han ble jaget bort og slapp unna.

Jeg måtte ha med denne åpningen av dagens salme, for det forteller hvilken situasjon David var i (det siktes til 1.Sam 21;10-15, når David måtte flykte til fienden for å gjemme seg for Saul) når han skrev denne nydelige salmen til Gud. Så selv om han var både redd og presset, hadde han stor tillit og kjærlighet til Gud.

     2 Jeg vil alltid prise Herren
        og stadig lovsynge ham.
     3 Jeg roser meg av Herren;
        de hjelpeløse blir glade
        når de hører det.
     4 La oss sammen hylle Herren
        og prise hans store navn!
     5 Jeg søkte Herren, og han svarte meg,
        fra alt som skremte, berget han meg.
     6 Se opp til ham og strål av glede,
        så skal dere aldri rødme av skam!
     7 En stakkar ropte, og Herren gav svar,
        han frelste ham ut av alle trengsler.
     8 Herrens engel slår leir
        til vern om dem som frykter Herren,
        og frir dem ut av fare.
     9 Smak og se at Herren er god,
        salig er den som søker tilflukt hos ham.

David snakker om tillit og gir gode, viktige råd;

 12 Barn, kom hit og hør på meg,
        gudsfrykt vil jeg lære dere.
    13 Er det noen som elsker livet
        og gjerne vil oppleve dager med lykke?
    14 Pass da din tunge for ondsinnet sladder
        og dine lepper for svikefull tale!
    15 Sky det onde, og gjør det gode!
        Søk fred, og jag etter den!
    16 Herrens øyne følger de rettferdige,
        han vender øret til deres rop.

  19 Herren er nær hos dem
        som har et nedbrutt hjerte,
        og han frelser dem
        som har en knust ånd.

Takk at du er nær Herre, det kan jeg hvile i, uansett hvilken situasjon jeg måtte være i. En Far med omsorg, en Far som kan ta vare på og hjelpe. En Far som hører når jeg roper.