Job 34

Elihu tok igjen til orde og sa:
     2 Hør mine ord, dere vise menn,
        lytt nå, dere som vet så mye!
     3 Øret prøver de ord som sies,
        likesom ganen smaker på maten.
     4 La oss nå velge det som er rett,
        og sammen finne ut hva som er godt.

Slik åpner dagens kapittel. Elihu er ikke helt fornøyd med sine venners tale, det er i alle fall inntrykket jeg får i v.3 Selv om heller ikke Elihu har det rette svaret, har han mye bra syntes jeg. "La oss sammen finne ut hva som er godt" - jeg liker det :-)

Han viser også Gud ære på sin måte.
 10 Derfor skal dere høre på meg,
        dere forstandige menn.
        Gud gjør aldri noe ondt,
        Den Allmektige gjør ikke urett.
    11 Han gjengjelder mannen for hans gjerning,
        lar alle få igjen for sin ferd.
    12 Nei sannelig, Gud gjør aldri noen urett,
        Den Allmektige fordreier ikke retten.

 19 Gud holder ikke med fyrster
        og foretrekker ikke stormenn
        framfor småkårsfolk.
        De er jo alle skapt av ham.

Elihu fortsetter med å snakke om hvordan Gud dømmer, og han er derfor overbevist om at Job har møtt sin dommer... At Job nekter, ser Elihu på som nok en synd.

  35 «Job taler ufornuftig,
        det er ikke mening i det han sier.
    36 La Job bestandig bli satt på prøve
        fordi han svarer som en ugjerningsmann.
    37 Han føyer den ene synd til den andre.
        Han håner og spotter iblant oss
        og bruker store ord mot Gud.»

Elihu er nidkjær og vet hva og hvem han tror på. Jeg tror han kjenner seg sterk der han står. Hvordan ville han stått, om han hadde møtt samme prøve som Job...? Hvordan ville jeg stått? 

Jeg kjenner meg takknemlig for at jeg ikke står alene. Jeg har noen jeg kan snakke med, og "sammen finne ut av" (som Elihu sier i v.4) Vennene til Job kommer med svar i fine ord og taler, men i blant finnes det ikke svar... de er i alle fall vanskelig å finne. 
Guds navn er "JEG ER" -  I blant kjenner jeg det godt å bare være... jeg må ikke alltid ha svar på alle ting. Sammen med Han som ER kan også jeg bare være - her og nå. 

På norsk ville denne lovsangen lyde omtrent slik;

Jeg vil være nær, nær din side
Så himmelen er ekte og døden en løgn
Jeg vil høre stemmer av engler som synger 
Halleluja, Hellig Hellig
Gud den allmektige
den store JEG ER 

Hvem er verdig? 
Ingen er som Gud den allmektige, 
den store JEG ER 

Jeg vil være nær, 
nær Ditt hjerte
Elsker verden, hater mørket
Jeg vil se tørre bein leve igjen 
Synge Halleluja, Hellig, Hellig 
Gud den allmektige 
Den store JEG ER 

Fjellene rister for Ham 
Demonene løper og flykter 
når de hører Hans navn 
Kongen av majestet 
Det er ingen som kan måle seg 
med kraften i tiltedeværelsen 
av den store JEG ER

Den store JEG ER!