Jer 4

Israel, dersom du vender om,
        så vend deg til meg, lyder ordet fra Herren.
        Tar du bort dine avskyelige guder,
        så jeg aldri ser dem mer,
        skal du slippe å flakke hjemløs omkring.
     2 Og sverger du ærlig, rett og redelig
        «så sant Herren lever»,
        skal folkene bli velsignet i ham
        og prise seg lykkelige i ham.
     3 Så sier Herren til mennene i Juda
        og til dem som bor i Jerusalem:
        Bryt dere nytt land,
        og så ikke mer blant torner!

Slik åpner dagens profetkapittel. Gud hadde så mye å gi dem, og lengtet etter sitt folk. Så mange gode løfter, ser de det ikke...? Hva gjør at de i stede velger "å så blant torner"?

Vi har også mye god kunnskap om så mangt. Akkurat nå tenker jeg på den unge jenta (Greta Thunberg) som roper til en hel verden om hvor skadelig all forurensningen er, og hvilke tiltak vi absolutt må gjøre. Vi hører, vi vet det er sant, men hvilke valg tar vi? Hvor mye bryr vi oss om det...?
Kanskje en dårlig sammenligning... men det handler om valg i en alvorlig situasjon, sant?

Gud sørger over sitt folk og de valg de tok. De vendte seg bort fra Ham. 

19 Mitt indre, mitt indre!
        Jeg vrir meg i smerte.
        Å, mitt hjertes vegger!
        Mitt hjerte stønner, jeg kan ikke tie.
  22 Ja, mitt folk er uforstandig,
        de kjenner ikke meg.
    
Når profeten nå roper ut sin dom og forteller hvilke konsekvenser dette får for dem, så sørger også profeten. 

  10 Jeg utbrøt: Å Herre Gud,
        du har sannelig sviktet
        dette folket og Jerusalem
        da du sa: «Dere skal ha fred»,
        og så sitter sverdet i strupen på oss.  

Jeg kan forstå profetens fortvilelse. Ja jeg kan til og med forstå hans frustrasjon "Du sa vi skulle ha fred..." Men løftet lå jo i at de skulle holde seg til Gud - noe de valgte bort. Og valgene fikk konsekvenser. 

I dag kan vi komme til Gud når som helst, av bare nåde. JESUS har åpnet veien for oss. Det er bare å vende om. 
Selvfølgelig er det fortsatt slik at våre valg får konsekvenser. Det gjelder jo alt. Som en naturlov rett og slett. Men frelsen, den er en gave av nåde. Uansett hvilken situasjon vi er i. Kjære Far, takk for denne gaven! Takk for at jeg kan få ta imot den hver dag. 

Klagesangen 3 sier;

 21 Men én ting legger jeg meg på sinne,
        derfor har jeg håp:
    22 Herrens miskunn er ikke forbi,
        hans barmhjertighet tar ikke slutt.
    23 Den er ny hver morgen,
        stor er din trofasthet.
    24 Jeg sier: Herren er min lodd,
        derfor står mitt håp til ham.
    25 Herren er god mot dem
        som venter på ham og søker ham.
    26 Det er godt å være stille
        og vente på hjelp fra Herren.