onsdag 30. oktober 2019

2.Mos 17

I dagens kapittel møter vi nok en gang et bekymret folk i ørkenen. Så utrolig mektige undre har skjedd gang på gang, og likevel er de bekymret. Tryggheten er ganske skjør... de menneskelige følelsene i det hele tatt. 

3 Men folket tørstet etter vann. De murret mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? Vil du at vi og barna våre og feet vårt skal dø av tørst?» 

Enda en gang møter Gud dem, enda en gang blir de vitne til at Gud er med dem. V.7 sier at de satte Gud på prøve ved å spørre "Er Herren med oss eller ikke?" De fleste mennesker er avhengige av bekreftelser... 
Å sette hele sin lit til Gud, uansett hvordan dagen ser ut, er en gave. Jeg er såå takknemlig for min tro på Gud, men jeg innrømmer at også jeg kan komme med tanker som Israel gjorde. "Gud, er du her eller ikke...?"
Uansett har jeg aldri noe å miste på å hvile i troen på at Gud er her. Han er det beste jeg kan forankre mitt liv i. 

Den siste delen av kapitlet er et sterkt bilde på det å stå sammen i bønn. 
Israel kjemper denne dagen en kamp mot fienden.

11 Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden i været, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, var amalekittene de sterkeste. 12 Men så begynte Moses å bli trett i hendene. Da fant de en stein og la den til rette for ham; den satte han seg på, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side. Så var hendene hans støe helt til solen gikk ned. 13 Slik vant Josva over amalekittene og deres hær med kvasse sverd.

Jeg ser for meg hvordan disse hendene strekt opp mot Gud, er et bilde på bønn. Og når Moses for hjelp, står de sammen i denne bønnen. 

Herre, i dag vil jeg takke deg for kirken, for styrken det er å stå sammen. Vi trenger hverandre! Samtidig ber jeg for den. Herre, vi trenger Deg hver dag. Som Israel var avhengig av en stadig fornyelse av ditt nærvær, så lengter også vi etter å se Deg. Takk for at vi kan få hvile i at Du alltid er nær, at Du er trofast. Vi kan stole på Deg. Jeg er likevel frimodig å minne Deg om David som sier "smak og se at Herren er god" (salme 34;9) som viser at det er mulig å virkelig kjenne Deg. 
Jeg legger denne dagen i Dine hender - ja hele kirken :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar