Jes 64

Å, om du ville kløve himmelen
        og stige ned så fjellene skalv for deg,
        som når ild setter tørre kvister i brann,
        og ilden får vannet til å koke.
        Da skulle dine fiender få kjenne ditt navn
        og folkeslag skjelve for ditt åsyn,
     2 når du gjorde under som ingen ventet,
        og steg ned så fjellene skalv for deg.

Slik åpner dagens profetkapittel. Jeg vet ikke om jeg ville våget å be disse Ordene, men visst kjenner jeg lengsel etter at Gud skal bli enda mer tydelig og synlig? Men OM Han ble det, hva ville hendt?

 4 Du møter dem som med glede gjør rett
        og tenker på hvordan du går fram.
        Men du ble harm, og vi syndet.
        Slik har det alltid vært
        – kan vi enda bli frelst?
  5 Alle ble vi som urene;
        selv våre rettferdige gjerninger
        var som skittent tøy...
(Vår egen rettferdighet er aldri nok - bare Guds nåde kan frelse)
        Vi ble alle som vissent løv
        og ble ført bort av vinden
        på grunn av våre misgjerninger.
     6 Det er ingen som påkaller ditt navn
        og ingen som tar seg sammen
        for å holde fast ved deg.

Kampen mot det onde... Tenk at vi har noe de ikke hadde på profetens tid. En som vant denne kampen, og nå kjemper tett ved vår side. For vi har fortsatt en kamp å kjempe... Heb.12 sier;

Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,  2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. 

Resten av profetkapitlet er en bønn om frelse. 

  7 Men, Herre, du er da vår far!
        Vi er leire, og du har formet oss,
        alle er vi et verk av din hånd.
     8 Herre, vær ikke så harm,
        kom ikke evig i hu vår skyld!
        Vend blikket hit, vi er jo alle ditt folk!

Jeg minnes hva profeten har sagt i tidligere i kap 53;

Vi trodde han var blitt rammet,
        slått av Gud og plaget.
     5 Men han ble såret for våre overtredelser
        og knust for våre misgjerninger.
        Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
        ved hans sår har vi fått legedom.

Tenk, vi kan takke for frelsen! Hjelp oss Herre, å holde ut det løp som er lagt for oss! Hjelp meg Herre, takk at Du er med hele veien. Måtte jeg være med å bygge ditt rike!