Jer 1

Så er det tid for en ny profet :-) Jeremia 
Kapitlet åpner med litt historie. Navn på konger og profeter som levde samtidig. Det forteller ikke så mye til meg, men jeg leser at folket i Jerusalem ble bortført dette året (v.3) og det forteller jo en del.

Gud kaller Jeremia, og det er et sterkt kall.

4 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
     5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
        og før du ble født, helliget jeg deg;
        til profet for folkene satte jeg deg.»
     6 Men jeg svarte: «Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!»  7 Da sa Herren til meg:
        «Si ikke at du er ung!
        Alle jeg sender deg til, skal du gå til,
        og alt jeg befaler deg, skal du tale.
     8 Vær ikke redd for dem,
        for jeg vil være med deg og berge deg,»
        lyder ordet fra Herren.
     9 Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg:
        «Se, jeg legger mine ord i din munn. 10 Jeg setter deg i dag over folk og riker
        for at du skal rykke opp og rive ned,
        ødelegge og bryte sund,
        bygge og plante.»

Profeten får allerede her vite hvilken tøff oppgave han skal få (han skal bl.a. profetere dom (v.16) men han vil få både støtte og styrke fra Gud. Jeremia

 12 Da sa Herren til meg: «Du så rett; for jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.»
 19 De skal stride imot deg, men ikke vinne;
        for jeg vil være med deg og berge deg,
        lyder ordet fra Herren.

Jeremia får et sterkt og tydelig kall fra Gud, men kjenner likevel på usikkerheten (jeg duger ikke til å tale, og jeg er ung...) Gud fortsetter likevel, og gir ham oppgaven og stryken han trenger. 
Og han trenger det! Hvor modig ville jeg vært, om Gud kalte meg til å rope ut et slikt budskap...? 

Takk for at Du Herre, gir mot når det trengs!
Herre, jeg ber for dagen i dag. Hvilke oppgaver har du for meg i dag?
Hjelp meg i det arbeidet jeg har, blant dine herlige små :-) Velsign barna mine i dag.