2.Mos 10

I forrige kapittel så kommenterte jeg at det først stod at Gud hadde forherdet Farao - og til slutt stod det at Farao selv hadde et hardt hjerte. 
I dagens kapittel er det ingen tvil om hva som hendte disse dagene;

Herren sa til Moses: «Gå til farao! Det er jeg som har forherdet ham og hans menn, for at jeg kan gjøre disse tegn blant dem.  2 Så kan du fortelle din sønn og din sønnesønn hva jeg har gjort mot egypterne, og hvilke tegn jeg har gjort iblant dem, og dere skal skjønne at jeg er Herren.» 

Jeg må innrømme at jeg får litt medfølelse for Farao.... selv om han fikk som fortjent. Jeg mener, tenk hvor mange han hadde undertrykket og brukt som slaver i hele sin regjeringstid. Nå er det Gud som viser hvem som er sjefen. Kongenes konge.

Jeg tror det var viktig for Moses også, å vite at det var Gud som stod bak. Tror det gjør mye for hans mot. Nå visste han at Farao ville gi etter når Gud bestemte det. Det var rett og slett ikke opp til Farao, selv om det var han som måtte si ja :-) Må jo si det er spennende også da!

En annen ting jeg oppdager, er hva dette gjør for Israel. Om Farao hadde sagt ja til folket, ville han neppe sagt ja til at de kunne ta med seg alt de trengte...

 24 Da sendte farao bud etter Moses og sa: «Gå av sted og hold gudstjeneste! Barna deres kan også få være med. Men småfeet og storfeet skal bli igjen.» 25 Moses svarte: «Nei, du må la oss få det vi trenger til slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud! 26 Buskapen vår skal også være med, ikke en klov får bli igjen; for det er den vi må ta av når vi skal ofre til Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer fram.» 27 Men Herren forherdet farao, så han ikke ville la dem fare.

Men siste ord er ikke sagt :-)

Også i dag minnes jeg Ordene

hvert kne skal bøye seg i Jesu navn,
        i himmelen, på jorden og under jorden,
    11 og hver tunge bekjenne:
        Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!

Også Farao måtte bøye seg til slutt, og innse hvem som var Gud.

Hellig, hellig, hellig er Herren. Jeg må innrømme at det er litt vanskelig å gripe, denne blandingen av at Du er hellig og allmektig, kongenes Konge, men også mine kjærlige Pappa. Mens jeg tenkte på det, minnet Du meg om kongen i vårt land, som også er pappa ;-) For barna sine er han både landets konge og deres pappa. Når jeg kommer og hilser på kongen, må jeg ha audiens, og bruke hans tittel. Jeg kan ikke kalle ham hverken pappa, eller si hans navn....
Jeg er Guds barn. Det gjør at Han først og fremst er Pappa - men samtidig skal jeg vite at Han er den Han ER. Så heldig jeg er :-D Jeg er takknemlig!