Av David.
Herre, jeg roper til deg, min klippe.
Vend deg ikke taus ifra meg!
Svarer du meg ikke,
blir jeg lik dem som er gått i sin grav!
2 Hør min inderlige bønn
når jeg roper til deg om hjelp,
når jeg løfter mine hender
mot Det aller helligste i ditt tempel.
Herre, jeg roper til deg, min klippe.
Vend deg ikke taus ifra meg!
Svarer du meg ikke,
blir jeg lik dem som er gått i sin grav!
2 Hør min inderlige bønn
når jeg roper til deg om hjelp,
når jeg løfter mine hender
mot Det aller helligste i ditt tempel.
Det er jo som om jeg aner en tvil; "tenk om Han ikke svarer...?"
Men David vet hva han gjør med slike tanker. Han er ærlig og møter dem, men han lar dem ikke forbli. Tvert imot taler han tro til slike tanker, og minner seg selv om hvem Gud er. Samme salme fortsetter;
6 Lovet være Herren,
for han har hørt min inderlige bønn!
7 Herren er mitt vern og mitt skjold,
jeg setter min lit til ham.
Jeg fikk hjelp, og mitt hjerte jubler;
jeg takker ham med min sang.
8 Herren er styrke for sitt folk,
han er vern og frelse for sin salvede.
9 Frels ditt folk
og velsign din eiendom!
Vær du deres hyrde
og bær dem til evig tid!
for han har hørt min inderlige bønn!
7 Herren er mitt vern og mitt skjold,
jeg setter min lit til ham.
Jeg fikk hjelp, og mitt hjerte jubler;
jeg takker ham med min sang.
8 Herren er styrke for sitt folk,
han er vern og frelse for sin salvede.
9 Frels ditt folk
og velsign din eiendom!
Vær du deres hyrde
og bær dem til evig tid!
Jeg har mye å lære av David. Jeg trenger stadig å minne meg på hvem jeg er i Kristus og hvem Han er, som jeg tror på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar