Jes 57

Første del av dagens kapittel beskriver et troløst folk... Midt i denne beskrivelsen dukket det opp et vers som gjorde inntrykk

 11 Hvem var du så redd og engstelig for,
        siden du fór med løgn?
        Du tenkte ikke lenger på meg
        og brydde deg ikke om meg.
        Fordi jeg tidde i lange tider,
        fryktet du meg ikke.

Nesten så jeg kan forstå hvorfor de mistet motet og gikk egne veier...
Samtidig er det en oppmuntring til å være trofast, også i "tørkeperioder" Vi har ingenting å miste på det, tvert imot. Siste del av dette kapitlet viser også dette;

15 Så sier han som er høyt opphøyet,
        som troner evig og heter Den Hellige:
        I det høye og hellige bor jeg
        og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
        Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv
        og gjøre de knustes hjerter levende.

 18 Jeg så hvordan de gikk fram,
        men nå vil jeg lege og lede dem
        og trøste dem fullt og helt.
        Og dem som sørget over dem,
    19 vil jeg gi lovsang på leppen.
        Så gir jeg fred til den som er nær,
        og fred til den som er langt borte.
        Jeg vil lege dem, sier Herren.

Herre, i dag vil jeg først og fremst dele min lengsel. Jeg tenger Deg!