2.Sam 1

I dagens kapittel får David vite at Saul og Jonatan har falt i krigen. 

I flere år har David vært truet på livet av Saul, men for David var Saul en hellig mann, salvet av Gud. Ingen skulle røre ham... 

Det er Davids tro på Gud som skaper hans holdninger. 
Og når Saul da dør, så sørger han over ham. (En annen ville kanskje danset av glede...?)


 23 Saul og Jonatan, elsket og avholdt,
        verken i liv eller død ble de skilt.
        Raskere var de enn ørner
        og sterkere enn løver.
    24 Israels døtre, gråt over Saul,
        som kledde dere så fagert i purpur,
        og prydet deres bunad med gull!
    25 Å, at krigerne falt i striden!
        At Jonatan ligger drept på dine hauger!
    26 Bittert sørger jeg over deg,
        Jonatan, min bror!
        Jeg hadde deg inderlig kjær.
        Din kjærlighet var mer verd for meg
        enn kvinners kjærlighet.
    27 Å, at krigerne er falt
        og stridsmenns våpen ødelagt!

Enda en gang kommer det fram, det sterke båndet han hadde til Jonatan. Nesten så jeg sørger selv, over at det gikk som det gikk... De var som brødre de to :-)

Jeg liker virkelig Davids holdninger i forhold til Saul. Gudsmannen som hadde falt så dypt var fortsatt en hellig skapning for David. David så hans fall, men var ikke med på å dytte ham lenger ned i søla. Tvert imot. Gudsmannen var Guds ansvar.

Hva gjør vi med de som har falt...? Hvor lett er det ikke å ramle i fella med å baksnakke og se ned på...? Hvilken "hjelp" ligger det i dette? Det er en hjelp til å ødelegge mer....
Herre, må du hjelpe oss til å handle rett når noe går galt. Å baksnakke er én ting, men noe som er like ille er jo å lukke øynene og late som om det ikke er noe galt fatt. Hjelp oss å handle rett. I dag er det viktig og reflektere over våre holdninger. For det var DETTE som preget David. Måtte mine holdninger være preget av Deg Herre!