fredag 23. august 2019

2.Mos 3

Jeg måtte stoppe opp etter første avsnitt i dagens kapittel, og reflektere litt ekstra før jeg gikk videre. 

Moses gjette småfeet for svigerfaren Jetro, presten i Midjan. Da hendte det en gang at han drev feet over på den andre siden av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.  2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken stod i lys lue, men den brant ikke opp.  3 Da tenkte Moses med seg selv: «Jeg vil bort og se dette underfulle synet, at tornebusken ikke brenner opp.»  4 Men da Herren så at han kom borttil for å se, ropte han ut av tornebusken: «Moses, Moses!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.»  5 Da sa Gud: «Kom ikke nærmere! Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord.»  6 Herren sa: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet; for han våget ikke å se på Gud.

Vi hører ofte om Gud som vår kjærlige og omsorgsfulle pappa. Og det er han virkelig. Men Gud er mer enn det. Han er også hellig og allmektig. 

"Ta av de skoene, du står på hellig grunn" - og Moses skjulte sitt ansikt, han våget ikke å se. Men frykten var ikke først og fremst redsel, det var av stor respekt. Og at Gud er mektig, det fikk Moses virkelig oppleve i årene etter denne opplevelsen!

Ja, Gud er hellig og allmektig, OG en kjærlig Far. Det hører vi også om i dagens kapittel;

   7 Så sa Herren: «Jeg har sett hvor vondt mitt folk har det i Egypt, og hørt hvordan de klager over fogdene. Jeg vet hva de må lide.  8 Jeg har steget ned for å fri dem fra egypterne og føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning. Der bor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene.  9 Nå har nødropet fra israelittene nådd opp til meg, og jeg har sett hvordan egypterne plager dem. 10 Gå av sted! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»

Så skjer det som er såååå forståelig. Moses blir redd, han har jo flyktet fra Farao for å redde livet, og nå vil Gud at han skal måte Farao ansikt til ansikt og be om noe han umulig ville gå med på... Visst kan jeg forstå hans reaksjon?! Men Gud er sterk, og det er denne styrke Moses vil få. Overnaturlig kraft.

 11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er vel jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?» 12 «Ja,» svarte han, «for jeg vil være med deg! 

Men Moses er ikke helt overbevist enda;
13 Da sa Moses til Gud: «Men når jeg nå kommer til israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg da svare?» 14 Da sa Gud til Moses: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg Er‘ har sendt meg til dere.» 

Jeg elsker dette navnet! JEG ER - tenkt at det er Guds navn. Han er ikke bare en Gud som var, eller som kommer. Han ER. Her og nå. 

Det er et sterkt kall, og et sterkt budskap "Jeg Er" kommer med til Moses.

 18 De kommer til å høre på det du sier. Og så skal dere, du og de eldste i Israel, gå fram for kongen i Egypt og si: «Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få lov til å dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud!» 19 Men jeg vet at egypterkongen ikke gir dere lov til å fare uten at han får kjenne en sterk hånd over seg.

Det er så spennende at Gud vet, lenge før det har hendt. Spennende er det også og se hvordan Gud legger ting til rette og leder det hele.

Takk Herre, at Du hører våre rop! Takk at Du har kontrollen, selv om vi ikke alltid ser det... vi kan ha tillit til Deg. 
Tenkt at Du som er hellig og mektig, også er vår Far.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar