søndag 18. august 2019

2.Mos 2

Dagens kapittel handler om Moses, og jeg kan sikkert si en del om alt som hendte der i Egypt, fra hvordan Moses ble reddet av sin mor først, og senere av Faraos datter. Hvordan Moses som fikk medynk med sin landsmann, og handlet overilt vil jeg si.... og derfor måtte flykte. Han havnet i et fremmed land (nå var egentlig Egypt et "fremmed" land også, selv om han var født og oppvokst der)

Det er en spennende historie vi har hørt mye om, men det er det siste verset i dagens kapittel som rørte meg mest;

23 Så gikk det lang tid, og kongen i Egypt døde. Israelittene sukket og klaget under trelldommen, og deres nødrop steg opp til Gud. 24 Gud hørte hvordan de sukket, og kom i hu den pakten han hadde sluttet med Abraham, Isak og Jakob. 25 Gud så til israelittene og tok seg av dem.

400 år hadde de levd i Egypt, mesteparten av tiden som slaver. Hva kom det av at Gud ikke hadde hørt dem før...?
Av og til tar ting så lang tid. Gud, hvor var du? Hvor er du...?

Han var faktisk der hele tiden. Jeg vet ikke hvorfor det tok så lang tid, Kanskje de selv ikke var klare før? Gud ser mer enn vi ser. Han vet hva han gjør. Ja, han visste det faktisk for lenge siden. Jeg kom på hvor overrasket jeg ble da Abraham fikk høre om dette flere slektsledd tidligere. 

1.Mos 15 forteller;
13 Og Gud sa til ham (Abraham): «Det skal du vite, at dine etterkommere skal bo som innflyttere i et land som ikke hører dem til. De skal trelle for folket der og underkues av det i fire hundre år. 14 Men det folket de må trelle for, vil jeg også dømme, og siden skal de dra ut med mye gods. 15 Og du skal gå bort i fred til dine fedre; i en god alderdom skal du gå i grav. 16 I det fjerde slektledd skal de komme hit igjen

Gud har kontroll, selv om vi ikke ser det. 
Kjære Gud, i dag vil jeg takke Deg for det. Samtidig vil jeg be for alle urolige hjerter, at de skal finne hvile og tro i akkurat det, at Du har kontroll. DU har omsorg for oss. Også når vi ikke helt ser det...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar