søndag 4. august 2019

1.Mos 49

I dagens kapittel holder Jacob en tale for sine sønner. Han velsigner dem, sier overskriften. Men om jeg skal være ærlig, så ligner det ikke helt på det jeg vil kalle velsignelse. Jeg ser for meg hvordan man i velsignelser bare øser ut av positive ønsker. Men i Jakobs velsignelse ligger det helt ærlige ord og profetier, og de er ikke bare til trøst og glede for alle brødrene... Lurer litt på hvorfor det kalles velsignelse? Hva tenkte brødrene, der de stod og tok i mot fars siste ord? 
Ingen tvil om at Jakob var en mektig mann. Ingen tvil om at Gud ledet ham heller. 

Gud, hva er din velsignelse? Jeg aner at det er mer enn "søt musikk" over mitt liv. Det er ærlig tale også fra Deg. Veiledning og rettledning når jeg trenger det, trøst og formaning om hverandre. Summen av din velsignelse må være at du beskytter meg, og ønsker meg det beste. Også om det kanskje måtte koste og gjøre vondt i blant....

Velsignelsen over Juda og over Josef skiller seg ut;

   8 Juda, deg priser dine brødre;
        din hånd tar fiendene i nakken,
        din fars sønner bøyer seg for deg.
   
  9 En løveunge er Juda!
        Fra rov er du kommet hjem, min sønn.
        Han legger seg til ro og strekker seg som løven,
        som løvinnen – hvem våger å vekke ham?
   
 10 Kongespir skal ikke vike fra Juda
        eller herskerstav fra hans føtter
        til den rette kongen kommer,
        han som folkene skal lyde.
   
 11 Han binder sitt esel i vintreet,
        sin fole ved den edle ranke
.


Dette siste minner om en profeti om Jesus. Jesus kom også gjennom Juda stamme.

Josefs velsignelse rører også stort. Her er det mer av bekreftelser enn av profetier;

  22 Josef er et ungt frukttre,
        et ungt frukttre ved kilden;
        grenene klatrer opp etter muren.
   
 23 Bueskytterne egget ham,
        de skjøt og satte etter ham.
   
 24 Men hans bue er fast og sterk,
        smidige er hans armer og hender.
        Han får hjelp av Jakobs Veldige,
        av ham som er hyrden, Israels Klippe,
   
 25 av din fars Gud – han skal hjelpe deg,
        Gud Den Allmektige – han signe deg
        med signing fra himmelen oventil,
        med signing fra havdypet der nede,
        med signing fra bryst og morsliv.
   
 26 Din fars velsignelser er rikere
        enn de eldgamle fjells velsignelser,
        enn de evige høyders herlighet.
        La dem komme over Josefs hode,
        over issen til ham
        som er høvding blant sine brødre!


Historien om Josef er virkelig både spennende og fantastisk. Det kommer jo også fram i velsignelsen at alle var etter ham, men Gud gjorde ham sterk.

Den beste styrke man kan ha; styrke fra Gud. I dag vil jeg takke for, og be om Guds velsignelse. Jeg ber også om Guds velsignelse over familie og venner.

 7 Herren er min styrke og mitt skjold; til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet; derfor fryder mitt hjerte seg, og jeg vil prise ham med min sang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar