1.Kor 13

Et veldig kjent kapittel i dag. Leses ofte i brylluper og kalles gjerne for kjærlighetens kapittel. 

Det er så absolutt et vakkert kapittel, men selv må jeg innrømme at jeg strever litt med det... Den snakker så varmt om kjærligheten og om hvordan den er eller burde være. Ja, det var dette siste som gjør at jeg strever... "burde være"
Det er så absolutt noe å strekke seg etter, men malen er så utrolig høy. Men hvem har sagt at vi skal klare dette på egen hånd? Vi elsker fordi han elsker oss først sier 1.Joh 19. Og det er HER det ligger. Jo nærmere Jesus jeg er, jo mer av Hans kjærlighet vil jeg bli påvirket av. Hans kjærlighet er fullkommen, slik det beskrives i dagens kapittel.

 4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig.  5 Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde.  6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.  7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
     8 Kjærligheten faller aldri bort. 

Men det som virkelig gjør dette kapitlet alvorlig, ja til og med vanskelig for meg, er starten;

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.  2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.  3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.

Hvorfor det er vanskelige ord? Jo, for vi er jo vokst opp med så mange "burde, måtte, skulle" osv. Det er vår plikt å gjøre ditt og datt, og alle forventer at du skal gjøre ditt og datt. Men hvor mye vi enn gjøre av alle burde, måtte, skulle, eller hvor mye vi enn fullfører våre plikter og forventninger - så gagner det intet uten kjærlighet.

"Han som elsker meg først" er god!! Jeg tror det er den Hellige Ånd som arbeider i meg og prøver å si meg noe. "kjærlighet er mer enn en god følelse. Det er omsorg" Og så minner Han meg om de gangene jeg var sint på mine barn. Da kunne denne kjærlige følelsen være borte. Men det betydde jo absolutt ikke at jeg ikke elsket dem lenger. Tvert imot. Jeg ELSKER barna mine hele tiden, uansett hvordan følelsene mine svinger mellom glede, bekymring, harme eller svulmende kjærlighet. 

Så dagens kapittel er en viktig påminnelse om at KJÆRLIGHETEN er det viktigste av alt. DET skal være selve drivkraften vår. 

Paulus avslutter dagens kapittel med dette;
 13 Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Det er min bønn i dag; Herre, la meg bli mer og mer påvirket gjennom DIN kjærlighet. La den fylle meg i dag, så jeg kan smitte av Din kjærlighet til andre.