Job 30

 15 Redsler har styrtet over meg;
        min ære feies vekk som av vinden,
        min hjelp forsvinner som en sky.
    16 Nå er min livskraft borte,
        jeg må oppleve vonde dager.
    17 Om natten gjennombores mine ben,
        og mine smerter stilner ikke.

Job beskriver sin lidelse i dagens kapittel. Med kroppen full av sykdom og smerte og sjelen lider likeså. 

20 Jeg roper til deg, men du svarer ikke;
        jeg står der, og du bare ser på meg.
    21 Du har snudd om og er nådeløs mot meg,
        du kjemper imot meg med veldig hånd.

Jeg føler med Job, der han lider, føler med smertene han kjemper med, og frykten og sorgen over at Gud ikke hører.... ja til og med følelsen av at det er Gud selv som plager ham...?! Han beskriver også hvordan menneskene vender seg mot ham. Så utrolig alene han må ha følt seg, i tillegg til alle smerter? 


Jeg har det utrolig godt! Jeg har aldri vært i nærheten av hva Job opplever. Likevel kjenner jeg meg igjen i noe av det Job opplever. Vi har nok alle opplevd smerter i livet, både til kropp og sjel. Jeg tror også alle har opplevd følelsen av at Gud ikke hørte, eller føltes langt borte... 
Men akkurat som Gud hele tiden elsket Job og var nær ham (uten at Job selv merket det) - slik er Gud også alltid nær oss. Salme 139 forteller mye om dette.

For et år siden fikk jeg prolaps i nakken. Det startet med intense smerter, og jeg ble til slutt sengeliggende. Jeg kunne bare ligge på ryggen, uten å snu meg hverken til høyre eller venstre, eller stå opp av sengen. 
Jeg ble gradvis bedre, og jeg kan huske gleden og lettelsen da jeg klarte å snu meg til den ene siden. Jeg var fortsatt sengeliggende, men jeg kunne ligge på to forskjellige måter, og var så takknemlig for det. Det forundret meg husker jeg, at jeg kunne kjenne en slik glede for noe så enkelt. Men akkurat da var det gull verdt for meg.
I dag er jeg frisk, og jeg tenker sjelden på hvor heldig jeg er som kan bevege meg fritt i sengen... men jeg er ofte takknemlig for at jeg er frisk!

Job opplevde også å bli frisk igjen. All smerte og sorg han beskriver her, må utvilsomt ha påvirket ham, og formet ham. Jeg tror også takknemligheten for det gode ble større. Likeså medfølelsen med de som lider. 

Jesus, i dag vil jeg be spesielt for de som lider, enten til kropp eller sjel, eller begge deler.. Du vet hvem jeg har i tankene Jesus, og selv tror jeg Du har mange. Se til dem Herre, Du som tok deres sykdommer og plager på Deg, for at de skulle ha fred (Jes.53) og ved Dine sår får de legedom.
Herre jeg takker Deg for hva du har gjort for meg!