Matt 22

I går nevnte jeg ikke kapitlets første vers - men det kom jeg på nå, når jeg leste lignelsen som åpner dagens kapittel. Jes 53 åpnet med;

Hvem trodde det budskap vi hørte,
        for hvem ble Herrens kraft åpenbart?

I lignelsen som åpner dagens kapittel var det mange som ikke trodde, eller brydde seg...

 4 Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!  5 Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker og en til sin forretning.

I siste del av denne lignelsen, kommer det mange på festen likevel. Men en av dem kom uten bryllupsklær. En tilskuer som ikke viste respekt. Han brydde seg kanskje ikke om å være en av dem, bare en nysgjerrig tilskuer? Kanskje han ikke trodde det var så nøye...? Eller kanskje han trodde at han var bra nok som han var, og kunne få til alt selv?
(psst - du er så absolutt bra nok for Gud hva kjærlighet angår, men du og jeg er ikke bra nok til å klare alt selv. Vi trenger alle Guds nåde, Guds frelse. Vi trenger JESUS, og HAN er "bryllupsklærne" våre) 
Gal.3 sier;

26 For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.


I resten av kapitlet er det flere som prøver å sette Jesus på prøve. De ville sette ham fast i ord, men de ble alle overrasket over både hans svar og hans kunnskap. 

5 Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. 

Men det eneste både fariseere og saddukeere opplevde, var dette;

 33 Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.

Da Jesus i slutten av kapitlet gjør det samme, og stiller dem noen spørsmål, så våger de ikke en gang å svare ;.)

46 Men ingen kunne svare ham et ord. Og fra den dagen våget ikke noen å spørre ham mer.


Det jeg vil grunne mest på i dag, er likevel "Lammets bryllup"
"Hvem trodde vel det budskap?" skrev Jesaja for mange år siden

Er det vanskelig å tro? 
Det handler mer om å ta i mot en gave. Det handler ikke om å få til å tro, selv om tro er en viktig brikke. Det handler først og fremst om å ta imot Guds GAVE.

Herre, hjelp meg å være mer åpen for hva Du har å gi. 
Jeg skulle også veldig gjerne hatt mer frimodighet til å vitne om Deg, så flere kan få ta imot denne troens gave.

I Ef.2 skriver Paulus;

 4 Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst.  6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.  7 Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.  8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.