mandag 21. januar 2019

Job 8

En av Jobs venner tar til orde i dagens kapittel;

Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
   
  2 Hvor lenge vil du tale slik
        og la ordene rase som et uvær?
   
  3 Tror du at Gud fordreier retten,
        at Den Allmektige gjør rett til vrangt?
   
  4 Hvis dine barn har syndet mot ham,
        så har han gitt dem deres synd i vold.
   
  5 
Å, om du ville søke Gud
        og be Den Allmektige om nåde!

   

Jobs venner taler og tolker ut i fra hva de ser. Alt Job lider, det må likesom være en grunn, for det pleier det jo alltid å være. Eller...? Den allmektige gjør jo ikke rett til vrang...?
"Åh. om du ville søke Gud!" sa de, som om Job ikke gjorde det? De skulle ha visst hvilket skussmål han hadde fått av Gud selv.... I kap 1 sier Gud om Job;
 8 Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.»

Men vennen hans er av en annen oppfatning og fortsetter (her i kap 8) ;
 6 Så sant du er skyldfri og redelig,
        vil han nok våke over deg,
        gjenreise din bolig og gi deg rett.

7 Da blir det smått, det første du hadde,
        mot det store du siden skal få.


Jeg tror vennen til Job her mente dette beviser at noe var galt med Job - han var nok ikke klar over at det i stede var en profeti som skulle gå i oppfyllelse. 

Ting er ikke alltid slik det ser ut. Bare Gud ser til hjertet. Det som ser vellykket og bra ut på utsiden, kan ha store problemer på innsiden. Det kan også veldig godt hende at de som strever på utsiden med både fasade og helse.... at de faktisk har det veldig godt på innsiden. For den som holder seg nær til Gud, finner ofte ro og styrke gjennom alt de møter. De vet i alle fall hvor de kan hente det. 
"Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene, hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord" Salme 121


De var Jobs venner. De kom for å vise medlidenhet. Og de ville hjelpe.... Jeg tror virkelig det var intensjonen og hensikten med deres tilstedeværelse. De våget i alle fall å gjøre noe. De var der...
Herre, i blant er jeg ikke en gang der. Det er min bønn i dag at jeg i enda større grad skal være der for andre. Hjelp meg å være en som bygger. En som trøster og hjelper.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar