Mal 4

Dagens kapittel forteller om dom og frelse, og jeg innrømmer at det er tøft å lese. Profeten har skarp tale.

2 Men for dere som frykter mitt navn,
        skal rettferds sol renne
        med legedom under sine vinger.
        Dere skal gå ut og springe som kalver
        når de slipper av fjøset.
     3 Da skal dere tråkke de ugudelige ned,
        de skal være som støv under sålene deres
        den dagen jeg gjør mitt verk,
        sier Herren, Allhærs Gud. 

Gud tar et oppgjør med det onde. Jeg kjenner jeg blir som Abraham, som ber for byene Sodoma og Gomorra. "Spar dem!" Og Gud var villig til å spare dem om han bare fant noen få rettferdige. Han VIL det gode... 

Jesus kom for å søke det som var fortapt. Han lengter etter å frelse. Hans forsoning var for HELE VERDEN (2.Kor.5) Men en dag skal alt det onde forsvinne, og bare det gode være igjen. Jeg ser for meg Jesus der han med lengsel i hjertet ber, som han ba for Jerusalem (Matt 23;37) Han ber fremdeles (Rom 8;26 og 34) og det er godt å tenke på. Når jeg ber for mine som ikke tror, så ber Han sammen med meg. 

Vi er kalt til å fortelle om dette. Jeg syntes det er vanskelig... Herre, vis meg hvordan jeg kan dele min tro med andre på en slik måte at de ønsker å ta imot. Jeg har hørt at det ikke alltid handler om ord. Det handler også i stor grad om kjærlighet og medmenneskelighet. Men hjelp meg å SE muligheter og gripe dem. For det du har gitt meg, og det du ønsker å gi dem, er stort.

Jeg har lyst til å avslutte med Paulus sine ord i 2.Kor.5 som forteller både om hva Kristus har gjort for oss (ja hele verden) og hvilken oppgave han har gitt oss. Forsoningens tjeneste. 
14 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp for dem. 16 Så kjenner vi ikke lenger noen bare slik mennesker gjør. Og har vi kjent Kristus slik, gjør vi det ikke lenger. 17 Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. 18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. 19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. 20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.