Sef 2 og 3

Jeg valgte å slå sammen to kapitler i dag, siden kapittel 2 bare var på 15 vers. 
Kapitlet startet med å oppfordre til å søke Herren, og fortsatte med mange dommer. 


 7 De som er igjen av Judas ætt,
        skal få landet ved havet i eie.
        Der skal de ha sitt beiteland,
        og om kvelden skal de hvile i Asjkalons hus.
        For Herren deres Gud skal se til dem,
        han skal vende deres lagnad.

8 Jeg hørte Moabs spott
        og ammonittenes hånsord,
        da de spottet mitt folk
        og viste hovmod mot dets land.
  9 Derfor lyder ordet fra Herren,
        Allhærs Gud, Israels Gud:
        Så sant jeg lever
        skal det gå Moab som Sodoma
        og ammonittene som Gomorra;
        de skal bli et neslekratt, en saltgruve,
        en ødemark til evig tid.

Her ser vi forskjellen på de som setter sin lit til Gud, og de som setter all sin lit til seg selv...

I det neste kapitlet var det noe helt annet jeg så, nemlig at Gud ser lenger enn denne dommen. Han kan se mer enn det som er håpløst "her og nå".
Kapittel 3 starter med Jerusalems synd og straff, men avslutter med håp og frelse. Dette er i samme kapittel. Som om Gud kan se begge deler samtidig :-)

Midt under dommen ser vi også Guds lengsel
 7 Jeg sa: «Bare du ville frykte meg
        og ta imot lærdom!»
        Så skulle byens boliger ikke bli ødelagt,
        og aldri skulle den rammes av min straff.
        Men de syndet sent og tidlig
        og gjorde bare ondt.

Jeg er sååå takknemlig for at jeg tror på en Gud som aldri gir opp, en Gud som hjelper når det er vanskelig å få til...

 9 Da vil jeg skape folkene om
        og gi dem rene lepper,
        så de alle skal kalle på Herren
        og tjene ham skulder ved skulder.

 17 Herren din Gud er hos deg,
        en helt som har makt til å frelse.
        Han gleder og fryder seg over deg
        og gir deg på ny sin kjærlighet.
        Han jubler over deg med fryd
    18 som på en høytidsdag.

Herre, takk for at du ser MER enn mine feil og nederlag. Du ser også en som er elsket :-) Tenk, virkelig betingelsesløst elsket. Hvem kan gi nåde som Du?! 
Du minner meg om at også jeg må se MER i meg selv og andre, enn det jeg ser der og da. Verdifulle, bare fordi de ER, og ikke for det de presterer og gjør. 
Samtidig vil jeg også be om hjelp til å være åpen for Deg og din veileding. For det gir det beste livet.