Salme 146

Kong David er virkelig en inspirator når han viser sin kjærlighet til Gud. Når han stemmer i lovsangen, smitter det over på meg, og jeg kjenner at også jeg elsker min Gud. Jeg er så takknemlig, både for min tro og enda mer for alt Han har gjort for meg. Og jeg lærer mer og mer å elske Ham for den Han ER. Dvs, jeg vet at jeg bare forstår en liten bit av hvem han egentlig ER, men for hver bit oppdager, beundrer jeg Ham. I dag velger jeg å legge inn hele salmen som en del av min takkebønn og lovsang, sammen med kong David.

Halleluja!
        Lovsyng Herren, min sjel!
     2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever,
        og synge for min Gud så lenge jeg er til.
     3 Sett ikke lit til stormenn,
        til mennesker, som ikke kan hjelpe.
     4 Når de utånder, blir de til jord igjen,
        da er det forbi med deres planer.
     5 Salig er den
        som har Jakobs Gud til hjelper
        og setter sitt håp til Herren sin Gud,
     6 han som skapte himmelen og jorden,
        havet og alt det som finnes der.
        Herren er trofast til evig tid,
     7 han skaffer de undertrykte rett.
        Herren gir mat til dem som sulter,
        og løser dem som er bundet.
     8 Herren åpner blindes øyne,
        og reiser de nedbøyde opp.
        Herren elsker de rettferdige
     9 og tar seg av innflytterne.
        Herren holder enker og farløse oppe,
        men gjør veien kroket for de gudløse.
    10 Herren er konge til evig tid,
        din Gud gjennom alle slekter, Sion.
        Halleluja!