søndag 9. september 2018

Hab 2

I forrige kapittel av Habakkuk leste vi profetens fortvilte bønn. Jeg ble rørt over hans ærlige bønn, og at han til tross for sin fortvilelse virkelig stolte på Gud. 
I dagens kapittel kan vi fortsatt se både hans fortvilelse og hans tillit. Det som rører meg denne gangen, er at kapitlet viser hvordan Gud går med ham gjennom fortvilelsen. For Guds svar går i samme toner. Ondskapen som profeten er opprørt over, får sin dom også fra Gud.

Nå vil jeg (profeten) stå på vakt,
        stille meg på min post og speide
        for å se hva han vil tale til meg,
        hva han vil svare på min klage.
   
  2 Da gav Herren meg dette svar:
        Skriv synet opp,
        riss det inn på tavler,
        så folk kan lese det lett!
   
  3 For synet venter på sin tid,
        det jager mot enden og slår ikke feil.
        Om det dryger, så bare vent!
        Det kommer sikkert og uteblir ikke.


Gud gir trøst til den ventende profeten, oppmuntrer til ikke å gi opp (slik jeg ser det her) Kapitlet fortsetter med å beskrive ondskapen som vil få sin dom. Og midt i mellom disse ordene kommer dette;

 13 – er ikke dette fra Herren, Allhærs Gud? – 
        så folkeslag må streve for ilden
        og nasjonene slite for intet.
   
 14 For jorden skal fylles
        med kunnskap om Herrens herlighet,
        likesom vannet dekker havbunnen.


Til slutt kommer det noen ord om avguder av tre og stein, og profeten sier;
 Visst er den kledd i gull og sølv,
        men ånd er det ikke i den.

 20 Herren er i sitt hellige tempel;
        vær stille for ham, all jorden!


Disse ordene om Gud gir håp, og oppmuntring til å vende om. Det er her det er virkelig liv og ånd, det er her vi finner det gode livet.
"Vær stille for ham, alle jorden" Det minner meg også på at dette gode livet ikke handler om eget strev, tenkt at vår Gud er sååå fantastisk at han selv har lagt alt til rette for at vi skal få dette gode livet. JESUS, jeg er sååå takknemlig for din nåde! Takk at du vil hjelpe meg og veilede meg. Når trår feil (for det gjør jeg rett som det er....) da viser du meg veien på rett spor igjen. Som profeten Habakkuk vil jeg ha min tillit til deg! Jeg strever i blant, det innrømmer jeg. Men jeg er også så heldig å kunne hvile i deg. I dag vil jeg grunne på akkurat det. Jeg avslutter med å gjenta siste vers, og legger til ett fra kong Salomos ordspråk;

20 Herren er i sitt hellige tempel;
        vær stille for ham, all jorden!  (Hab.2)


   22 Det er Herrens velsignelse som gir rikdom,
        eget strev legger ingenting til. (Ord.10)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar