torsdag 13. september 2018

Ap gj 26

I dagens kapittel  for Paulus forsvare seg nok en gang, denne gangen for kong Agrippa. Paulus taler frimodig om hva han tror på og hva han står for. Han vitner om hvordan han var før og etter møtet med Jesus. Kong Agrippa er tydeligvis rørt, og sier han er nær ved å tro (28) Han sier også at Paulus burde vært løslatt for lenge siden, for han finner ingen skyld hos ham. Men Paulus har anket til keiseren og må derfor vente på ham...(v.32)

Det er et vers som rører meg spesielt denne gangen, og det er Paulus sitt vitnesbyrd i v.22 Til tross for den motstand han har møtt, og den to år lange fengselstiden, så sier han;
22 Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, 23 at Messias skulle lide og være den første som stod opp fra de døde, og deretter skulle han forkynne lyset for folket og for folkeslagene.

Han hadde ikke pause i fengslet. Til og med der fortsatte han sin tjeneste. 
Gjennom motstand, og tider i ørkenen, så er vi fortsatt i Hans tjeneste. Og Gud er trofast mot oss. Tenker på en sang som sier "Hele veien har han lovt å være med" - og det løftet holder Han! I klagesangen 3 kan vi lese;

 21 Men én ting legger jeg meg på sinne,
        derfor har jeg håp:
   
 22 Herrens miskunn er ikke forbi,
        hans barmhjertighet tar ikke slutt.
   
 23 Den er ny hver morgen,
        stor er din trofasthet.
   
 24 Jeg sier: Herren er min lodd,
        derfor står mitt håp til ham.
   
 25 Herren er god mot dem
        som venter på ham og søker ham.
   
 26 Det er godt å være stille
        og vente på hjelp fra Herren.


Det er min takkebønn i dag. Jeg takker for at dette gjelder meg. Og jeg takker for at dette gjelder for mine kjære.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar